Så måtte jeg se realiteten i øynene til slutt - jeg må flytte. Det går ikke an å bo i et flyttelass lenger. Ørneredet blir nå flyttet ca 50 meter lenger ned i veien, to etasjer opp. Det er fremdeles østvendt, men blir en god del større og får en litt annen utsikt - litt mer ovenfra, liksom. Det skulle jo passe bra for et ørnerede. Skjønt jeg er litt i tvil om hvorvidt en ekte ørn, hvis den kunne velge, hadde valgt utsikt over en parkeringsplass.
Jeg har i det siste lurt litt på hvorvidt fugler med høydeskrekk vil kunne fly. Grubleriene startet egentlig med at jeg hørte på Espen Linds siste singel "Scared of heights". Jeg liker sangen, men den fikk meg også til å tenke. Kan en fugl med høydeskrekk fly? Jeg kjente meg nemlig litt igjen - jeg liker å tenke før jeg snakker og se meg for før jeg hopper. Og noen ganger har jeg mental høydeskrekk - særlig før jeg kaster meg uti ting der jeg egentlig ikke har noe valg, men det bare må gjennomføres. Eller møtes. Face it, som vi sier når vi snakker utenlandsk her. Jeg er nemlig litt redd for å falle og slå meg. Fordi det kan gjøre vondt. Men som oftest går det jo bra... Selve flygingen trenger ikke være stort å skryte av, men jeg faller ikke.
En fugl med høydeskrekk har et problem. For høydeskrekken vil hindre det stakkars dyret i å gjøre det det ble født til - nemlig å fly. Stakkars den fuglen som blir sittende på bakken og drømme, fordi den ikke makter å gi slipp på frykten.