I dag har jeg funnet ut at det er en ting jeg er veldig glad for. Nemlig at det ikke var meg som skapte verden. Det er vanskelig nok å organisere livet mitt. Tenk hvis jeg skulle organisert hele verden slik at den faktisk virket - feilfritt! For det var jo sånn det var i utgangspunktet... Gud, jeg er glad det ikke er meg som skal holde styr på verden.
Hvor kom egentlig det resonnementet fra? Vel, jeg bare slår fast at jeg ikke er feilfri. Det er ikke alltid jeg får ting til. Godt at Gud er tålmodig med meg i de små ansvarsområdene som er mine. Noen ganger er det forbasket vanskelig å la være å skulle gjøre alt. Da er det godt å minne seg selv på at Gud er Gud og ikke jeg. Det er jeg ihvertfall glad for.
En annen ting jeg er glad for er at jeg har gode venner jeg kan be sammen med. Og som kan be for meg. Det er et privilegium. I dag støtte jeg på en av disse vennene i kontorgangen. Jeg måtte stoppe opp, og min stressa hjerne landet såpass at det ikke var fullstendig kaos hos meg da jeg kom ned på kontoret mitt. Ting faller langsomt på plass for den turen jeg holder på å organisere sammen med en medstab. Og man lærer mye av å rote ting til og så måtte rydde opp i dem igjen. Det er da jeg er veldig glad for at Gud er tålmodig med meg - og at jeg støter på venner i gangen.
