tirsdag, juli 28, 2009

Livet som resepsjonist

Jeg fikk meg sommerjobb til slutt. Tre uker på sentralbordet har gitt meg mange spennende erfaringer og mer kunnskap enn jeg har tatt inn de tre siste månedene. Pluss at respekten min for resepsjonister har steget betraktelig - resepsjoinster må virkelig vite litt om alt. Og helst alt om alt. Etter dette skal jeg gjøre alvor av å skaffe meg en t-skjorte og skrive "Nei, jeg vet ikke alt - det bare virker sånn" på den.

Her er et lite utvalg av spørsmål man kan få når man sitter på sentralbordet om sommeren (både på telefon og ved personlig oppmøte):

- Hvor på kartet over Sverige ligger Flämslätt?

- Så det er fullt hos dere denne uka. Vet du om andre steder i Hamar der det er billig overnatting?

- Jeg har problemer med påmeldingen til GoFest... (i et utall forskjellige varianter)

- Har dere batterier?

- Vet du hvor jeg finner saks og limstift?

- Har vi blyantspissere?

- Nina, mailserveren virker ikke...

- Når er måltidene på GoFest?

- Kan jeg komme på enkeltmøter?

- Jeg kan ikke bruke denne giroen som brevgiro. Kan du skaffe meg en ny?

- Jeg skulle gjerne lånt en bil...

- Har dere noen igjen av den boka til **** som er utgått fra forlaget?

- Kan vi sende disse pakkene herfra, eller må jeg på postkontoret med dem?

- Har du nøklene til gymsalen?

- Har du nøklene til lageret, kjelleren, bønnerommet...?

- Er det folk på økonomikontoret?

- Er NN på jobb i dag? (svaret på dette spørsmålet er vanligvis "Nei, NN har ferie!")

- Har du sett noen gjenglemte kosedyr?

- Jeg glemte jakken min hos dere. Har dere funnet den?

- Er det noen tilstede som tar beslutinger hos dere i dag?

- Er det noe vi mangler til neste leir?

- Er det kaffe på kanna?

- Er denne kaffen kokt i dag?

- Jeg har overnattet her - hvor mye skal jeg betale?

- Kan dere sende meg noen Øystein-CD-er?

- Finnes det playback til Øystein-CD 1?

- Vet du om vi får dekket overnattingen til neste stand-tur?

- Har du telefonnummeret til....?

- og så videre, og så videre...

Jaja. En ha'kke mer moro enn det en lager sjøl. Så nå har jeg sittet og humret meg gjennom denne lista. Og egentlig liker jeg det - jeg har alltid syntes det er gøy å lære. Så kan jo dere humre og le med meg over alle de rare spørsmålene jeg får...

søndag, juli 19, 2009

Noe å være takknemlig for

Det gikk opp for meg i går kveld, etter en samtale med en venn av meg. Jeg har noe å være grenseløst takknemlig for. Familien min.

Familien min - brodern, mamma og pappa - er ingen selvfølge. Jeg er usannsynlig heldig som er født inn i en familie som støtter meg og backer meg opp, og som jeg alltid kan ringe til eller snakke med når det er noe (alt fra kakeoppskrifter til hvordan jeg skal løse et problem som har oppstått). Og jeg har lært utrolig mye av dem. Men viktigst av alt - jeg er elsket uansett omstendigheter. Tusen takk for at dere fins! Dere er verdens beste familie!

søndag, juli 12, 2009

Ørnen filosoferer

Jeg har en bok jeg ikke kommer ut av for tiden. Det er 1. Johannes' brev. Jeg har lest den boka om og om igjen et par uker nå - og blir liksom ikke ferdig. Jeg liker Johannes fordi han skriver så dypt og underfundig - og han bruker et helt brev på å gi seg i kast med et av menneskehetens virkelig STORE tema - kjærligheten.

Greia er at det dukker stadig opp noe nytt hver gang jeg leser et kapittel, enda jeg nå har lest dem flere ganger. Det er spennende. Her i går, for eksempel, var det to vers som kom lysende mot meg ut av kapittel 4:

Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag; for vi er slik som han er, midt i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt; den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt.
1 Joh 4, 17-18

Disse to versene avstedkom en del tanker. For det første - at kjærlighetens mål er at vi skal ha frimodighet på dommens dag. Det hadde jeg ikke tenkt på før. Eller - jeg hadde ikke sett Guds kjærlighet fra den vinkelen at han ønsker at vi skal stå for ham på dommens dag med frimodighet. Kjærligheten ønsker for oss at vi skal være sammen med ham for alltid, og gå fri fra dommen. Det var jo derfor Gud sendte Jesus...

For det andre: Vi er slik som han er, midt i denne verden. Vi skal likne på Jesus. Og vi står ikke på utsiden av denne verden og ser inn - vi befinner oss midt i den... og vi er slik som han er... Dette er noe dypt noe... og jeg begriper det ikke helt ennå. Men tanken er der.

Det tredje, som kanskje har fått meg til å fundere mest, har med det siste verset å gjøre. Den fullkomne kjærligheten som driver frykten ut. Vil det altså si at i en kjærlighet som frykter avvisning, er ikke kjærligheten fullkommen? Hm. Jeg har lurt litt på det der de siste dagene, og kommet til at det på en måte er riktig. For dette med avvisning er et problem mange sliter med. Og det eneste som kan lege avvisningen i et menneskehjerte, er tilgivelse og å bli elsket med en fullkommen kjærlighet... Guds egen kjærlighet... En kjærlighet der den barnslige tilliten føler seg hjemme. En kjærlighet der jeg vet at jeg kan legge meg i Guds fang og sovne der, om det trengs. En kjærlighet som er sterkere, som dekker over synden, som løfter vekten av ansvar bort, som beskytter mot alt vondt. En kjærlighet der det er hvile. En kjærlighet der det ikke er plass til frykten. Ikke plass, fordi Gud fyller alt i meg... Et sted der det er fullkomment trygt, fullkommen fred.

Når jeg tenker over det, er det dette jeg vil - å la meg elskes av Gud til ingenting annet betyr noe. Betyr det at min kjærlighet til andre vil ha mindre rom for frykt hvis jeg først er elsket av Gud? Hm. Det er et forsøk verdt.