Det føles litt tomt her i kveld. Det mangler noen. Og det gjør det forsåvidt - skolen er slutt, studentene drar - og her sitter jeg.
Vi har hatt en fin kveld. Jeg håper det har vært en verdig avslutning. Det har vært både godt og trist. Godt fordi det er på tide å avslutte. Godt fordi vi alle skal videre og utforske nye ting sammen med Gud. Godt fordi vi kunne avslutte på en god måte. Men trist fordi noen du er glad i drar. Hjertet mitt rives. Mest på den gode måten, pussig nok. Det er igrunnen en god ting. Da vet jeg at jeg har elsket. Og det er en ting Gud har prøvd å lære meg det siste halve året. Å elske mennesker.
Og en god ting til er at i Guds rike er det alltid et "på gjensyn". Ei av jentene mine sa det slik: "Jeg gleder meg til å se deg igjen, Nina!" Jeg likte den vinkelen. Gud sender mennesker inn i våre liv for å være til velsignelse for oss. Og vi får lov til å sende dem videre til andre mennesker. Heldige de som får dere studentene mine inn i sine kretser... og så sees vi igjen. Langsmed veien et sted.
fredag, mars 26, 2010
lørdag, mars 20, 2010
Ørnen har buklandet
Ikke alle landinger etter en flygetur er like vellykkede, ikke engang for de fødte flygerne - fuglene. Jeg er riktignok ingen fugl, men pleier å komme ned med beina på jorda. Denne gangen har det blitt en aldri så liten buklanding.
På fint heter det kultursjokk. Jeg er nettopp kommet tilbake fra ni uker i Thailand med et team på 9. Det har vært en veldig fin tid, og jeg har hatt verdens mest fantastiske team. Gud har gjort mye, både i oss og rundt oss og gjennom oss. Men å komme hjem har vært en interessant prosess.
Jeg har ikke vært hjemme i mer enn to dager, men oppdager at det er mye som er annerledes. Det første jeg la merke til, er det komiske... som for eksempel:
- jeg leter etter bøtta der man pleier å kaste dopapiret i Thailand, og glemmer at det i Norge faktisk går i do
- jeg børster fortsatt godt av kjøkkenbenken, men nå for å ikke bli invadert av maur (til jeg kommer på at det ikke er maur på kjøkkenet i 3dje...)
- jeg forventer å finne lysbryteren til badet på utsiden av badedøra
- jeg reagerer ikke på at jeg vasker opp i kaldt vann (i tillegg til at jeg har glemt at krana på kjøkkenet er feilmontert slik at varmt er kaldt og kaldt er varmt...)
- jeg skulle handle egg i dag, og strakte meg automatisk etter brettet med 20 egg istedet for kartongen med 10 i...
Dette er jo mest til å le av. Det som ikke er fullt så morsomt, er å merke at humøret mitt svinger fryktelig, at jeg savner teamet mitt, at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg skal ta meg til. Til tider vandrer jeg rundt i et digert vakuum. Det går bedre, da, det blir lenger og lenger mellom disse vakuumperiodene, men det er slitsomt.
Jeg lurer på hva Gud kan gjøre med kultursjokk. Om ikke han har en mening med det, så må han jo kunne bruke det til noe. Men hva da? Kanskje en dypere forståelse for mennesker som kommer hit, og som opplever kultursjokk og frustrasjoner. Og så lærer jeg noe om å ikke la frustrasjonene spise meg. Martha og jeg snakket for noen dager siden om at ord skaper. Det gjør de jammen. Og de setter fokus. Jeg må være ærlig med hvordan ting faktisk føles, men passe meg så jeg holder fast på alt det gode - både der jeg kom fra og her jeg er nå.
Hm. Spesielt det siste. Takk, Martha. Og Gud.
På fint heter det kultursjokk. Jeg er nettopp kommet tilbake fra ni uker i Thailand med et team på 9. Det har vært en veldig fin tid, og jeg har hatt verdens mest fantastiske team. Gud har gjort mye, både i oss og rundt oss og gjennom oss. Men å komme hjem har vært en interessant prosess.
Jeg har ikke vært hjemme i mer enn to dager, men oppdager at det er mye som er annerledes. Det første jeg la merke til, er det komiske... som for eksempel:
- jeg leter etter bøtta der man pleier å kaste dopapiret i Thailand, og glemmer at det i Norge faktisk går i do
- jeg børster fortsatt godt av kjøkkenbenken, men nå for å ikke bli invadert av maur (til jeg kommer på at det ikke er maur på kjøkkenet i 3dje...)
- jeg forventer å finne lysbryteren til badet på utsiden av badedøra
- jeg reagerer ikke på at jeg vasker opp i kaldt vann (i tillegg til at jeg har glemt at krana på kjøkkenet er feilmontert slik at varmt er kaldt og kaldt er varmt...)
- jeg skulle handle egg i dag, og strakte meg automatisk etter brettet med 20 egg istedet for kartongen med 10 i...
Dette er jo mest til å le av. Det som ikke er fullt så morsomt, er å merke at humøret mitt svinger fryktelig, at jeg savner teamet mitt, at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg skal ta meg til. Til tider vandrer jeg rundt i et digert vakuum. Det går bedre, da, det blir lenger og lenger mellom disse vakuumperiodene, men det er slitsomt.
Jeg lurer på hva Gud kan gjøre med kultursjokk. Om ikke han har en mening med det, så må han jo kunne bruke det til noe. Men hva da? Kanskje en dypere forståelse for mennesker som kommer hit, og som opplever kultursjokk og frustrasjoner. Og så lærer jeg noe om å ikke la frustrasjonene spise meg. Martha og jeg snakket for noen dager siden om at ord skaper. Det gjør de jammen. Og de setter fokus. Jeg må være ærlig med hvordan ting faktisk føles, men passe meg så jeg holder fast på alt det gode - både der jeg kom fra og her jeg er nå.
Hm. Spesielt det siste. Takk, Martha. Og Gud.
Abonner på:
Innlegg (Atom)