Det føles litt tomt her i kveld. Det mangler noen. Og det gjør det forsåvidt - skolen er slutt, studentene drar - og her sitter jeg.
Vi har hatt en fin kveld. Jeg håper det har vært en verdig avslutning. Det har vært både godt og trist. Godt fordi det er på tide å avslutte. Godt fordi vi alle skal videre og utforske nye ting sammen med Gud. Godt fordi vi kunne avslutte på en god måte. Men trist fordi noen du er glad i drar. Hjertet mitt rives. Mest på den gode måten, pussig nok. Det er igrunnen en god ting. Da vet jeg at jeg har elsket. Og det er en ting Gud har prøvd å lære meg det siste halve året. Å elske mennesker.
Og en god ting til er at i Guds rike er det alltid et "på gjensyn". Ei av jentene mine sa det slik: "Jeg gleder meg til å se deg igjen, Nina!" Jeg likte den vinkelen. Gud sender mennesker inn i våre liv for å være til velsignelse for oss. Og vi får lov til å sende dem videre til andre mennesker. Heldige de som får dere studentene mine inn i sine kretser... og så sees vi igjen. Langsmed veien et sted.
1 kommentar:
Nina! Vil bare si at du er flink til å skrive. Blir det tomt i Ørneredet er du velkommen bort til meg. Bare å komme en tur uten invitasjon:) Døra er åpen for deg!
Klem
Legg inn en kommentar