Jesus og sjampo

Jeg har en sjampo. På den står det anti-breakage. Egentlig er den for hår, men flere ganger har jeg tenkt at det hadde vært veldig greit å hatt en sånn sak for livet mitt - noe som kunne forhindre at jeg brøt sammen eller at omgivelsene mine falt fra hverandre. Litt lim, liksom. Jeg skulle også gjerne vært i stand til å bokstavelig talt smøre meg med tålmodighet, sånn at jeg slapp å jobbe med den...

Men dengang ei. Og dessuten har jeg noe som er mye bedre enn anti-sammenbruddsmiddel og smørbar tålmodighet. Jeg har Jesus. Å klage til ham når ting går galt og på tverke funker mye bedre enn et hvilket som helst annet middel - i hvert fall når en er på outreach...

Jeg er igrunnen priviligert som har en Gud som alltid er der, uansett situasjon, uansett livskrise, medgang, motgang og hva jeg nå ellers måtte støte på. Han er alltid trofast og alltid til å stole på. Og alltid nær. Det er godt det.

Orn i Berlin

Ornen (saann gaar det naar man ikke har ', ; eller [ og ikke finner toedler paa tastaturet) har tatt av - og landet i Berlin.  Og har det egentlig ganske bra.  Jeg er paa to maaneders outreach til Tyskland.  Har vaert her i to uker i dag, og har en og en halv uke igjen i Berlin foer vi drar videre.

Jeg liker aa vaere tilbake i Tyskland.  Spesielt trives jeg med aa forstaa alt som skjer rundt meg, for tysken min har vist seg aa vaere bedre enn jeg trodde.  Halve teamet er paa kino i kveld, mens den andre halvparten er hjemme.  Jeg har laant en datamaskin.  

Gud er veldig naer her.  Og jeg leser mer i Bibelen enn vanlig.  NT til frokost og GT til lunsj.  Og saa har jeg hatt noen ekstremt livaktige droemmer - noen veldig gode (fra Gud), og noen ikke fullt saa gode.  Jeg er spent paa hva som kommer... 

Haaper folk har det bra rundt omkring - blir nok en stund til jeg skriver her igjen... Vi sees!

Ornen 

Den Gud som kommer i tide

(Advarsel: jeg måtte gi opp linjeskift i dette innlegget... det er ikke så langt som det ser ut...)

Den første boka i Bibelen jeg virkelig oppdaget, var Ordspråkene. Der står blant annet disse versene, som jeg har funnet ut er en stor sannhet i:

To ting vil jeg be deg om, dem må du ikke nekte meg før jeg dør: Hold falskhet og løgn langt borte fra meg, og gi meg verken armod eller rikdom, men la meg få den mat jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og spurte: "Hvem er Herren?" eller bli så fattig at jeg stjal og forbannet min Guds navn.

Ordsp 30, 7-9

Livet mitt er så mye bedre når jeg har NOK! Og Gud er en forsørger som alltid gir oss NOK. Det har jeg fått oppleve de siste dagene. Igrunnen siden jul.

Jeg har hatt et lite trosprosjekt gående den siste måneden. Det gikk ut på hvordan jeg skulle få betalt outreachen min i år. På et stabsmøte sa jeg til Gud at "Det er ikke så lett å slippe alle bekymringene, men jeg velger å gi dette til deg og la deg ta ansvaret for det. Jeg velger å stole på deg." Jeg brukte ikke helt de ordene, men det var omtrent dette jeg mente. Fornuftige, økonomiske mennesker som meg kan få en skikkelig utfordring når de står overfor problemet manglende finanser. Det vil si, jeg visste penger ville dukke opp, men ikke tidsnok til at alt var betalt før jeg dro.

Det gikk en tid. Jeg håpet at Gud skulle gjøre et mirakel. Ikke visste jeg hvordan... Og det viste seg å bli et langsomtvirkende et. Jeg fikk en stor julegave fra en kant jeg ikke ventet det. Jeg var lydig i å love å gi, og betale det jeg trodde jeg kunne. Ting begynte å se ut som de kunne gå i orden. Kanskje. Helt til det gikk opp for meg at jeg måtte til tannlegen.

Før tannlegebesøket mitt kom arbeidersamling. Med til arbeidersamling hører to større kollekter. Jeg vet av erfaring at når man gir, skjer ofte ett av to i Guds rike - enten får man mer tilbake, eller så strekker pengene man har igjen lenger, av en eller annen grunn. Egentlig er det to sider av samme sak. Jeg visste at jeg egentlig ikke hadde noe valg. Gud ønsker at jeg skal være sjenerøs - også når jeg synes jeg egentlig ikke kan. Så jeg gav. Og fant ut at det kjentes riktig.

Tilbake til i dag. Tannlegen, som forresten var en hyggelig fyr ved navn Ali, gav meg nyheten om at en tann må trekkes og en annen fikses. Prisen var ikke avskrekkende. Da jeg kom hjem, bestemte jeg meg for å betale resten av outreachavgiften min. Da det var gjort, og etter å ha regnet litt, viste det seg at det var akkurat nok igjen til å få betalt neste tannlegebesøk - og en veldig liten smule lommepenger på toppen. Men så ville kontoen være skrapa, og jeg bestemte meg for å ikke bruke penger denne uka. Ikke før neste mandag.

Jeg fortalte en bror som ringte om tannlegeekspedisjonen min, og at jeg hadde funnet ut at det var akkurat nok igjen til å få betalt det. Mot slutten av samtalen, sier vedkommende: "Nå har jeg sendt deg noe. Du ser det når det kommer."

Nå har jeg kikka inn på nettbanken. Der ligger en sum til meg. Den er antakelig stor nok til å dekke utvidelsen av reiseforsikringen min, som jeg nettopp kom på at jeg aldeles har glemt. Og jeg tror det til og med vil bli penger til overs.

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er grenseløst takknemlig. Gud er GOD! Og han er alltid i tide - selv om jeg ikke synes det. Enda jeg ikke har fortjent det. Bare fordi HAN er GOD. DETTE ER MIN GUD! Han gir meg verken rikdom eller armod, men lar meg få det jeg trenger. Tidsnok.

Hmm...

Ok, jenter... Jeg har forsåvidt svart på utfordringen deres, men siden jeg begynte på den for en uke siden, spilte bloggen min meg et lite puss... Så svaret ligger under mitt forrige innlegg... Vennligst let...

Ellers har Ørnen det bra i redet i kveld. Litt stille, med fint kveldslys fra en julelysestake i vinduet. Det har mildnet litt her oppe, det vet jeg ikke helt om jeg liker... foretrekker kaldt vintervær... Andy Hall er tilbake på DTSen, vi har om evangelisering, det er få dager igjen til juleferie og julekonsert som jeg gleder meg veldig til, outreach nærmer seg, arbeidersamling nærmer seg, nyttårsfestivalen nærmer seg enda mer og jeg skal jobbe i registrering og på kjøkkenet (kommer til å savne dere, Therese og Elisabeth!), jeg må ned og sjekke om varmen står på i klasserommet sånn at det er varmt til i morra, jeg burde legge meg snart... savner en god venn, lurer på hvordan det egentlig er når "oss" ikke lenger er "oss", må ringe en tannlege i morra, må huske å gi opplysninger til klassen... kveldsmelankolien sniker seg innpå igjen.

Men livet er nå ålreit likevel da, er det ikke?

Litt kveldsmelankoli

Det er kveld. Onsdagskveld. Jeg har vært på julemusikal i Filadelfia, levert årets første julegave, hatt en venn på kort besøk og er nå overmannet av kveldsmelankolien.


Egentlig er det ikke så ille. Det er nemlig få ting som er så nydelig som Grimerud en sen vinterkveld med masse frost. Bare se her!

Dessuten har jeg en fin tanke å tenke på. Noen som ble veldig glad for en gave. Slikt kan jeg fryde meg over lenge. Så den tanken skal jeg kose meg med. Og tiende episode av Jul i Blåfjell. Kveldsmelankoli er egentlig ikke så verst.

En utfordring...

Jaja. Det er plutselig blitt desember, og med julemusikk og julelysestake som selskap tar jeg den utfordringen jeg fikk fra Therese og Kirsten Marie og sysler litt med den... Så kan dere se...


Fire jobber jeg har hatt
1. Barnehageassistent (5 år!)
2. Støttekontakt
3. Vaskehjelp på kafe i Bergen
4. Vel... Student! Eller, nei. DTS-stab kvalifiserer ikke helt, siden jeg fortsatt er det... Nå har jeg det! Flaskelam-jente! Betalt av besta...


Fire filmer jeg kan se igjen og igjen
1. Spirit - hingsten fra Cimmaron
2. Sister Act (1 og 2)
3. Kamilla og tyven (1 og 2)
4. Brødrene Dal - alle seriene (kanskje ikke film, men dog...)


Fire steder jeg har bodd
1. Oslo
2. Kiel
3. 107 i Jubelhuset, nærmeste nabo til bad og superrommet 106
4. Åsane

Fire TV-program jeg liker (også etter at tv-stua forsvant og vi nå er uten tv og jeg derfor ikke får sett favorittprogrammet mitt i det hele tatt... burde fått meg det på DVD...)
1. Med hjartet på rette staden - min absolutte favoritt!
2. Beat for beat
3. Løvebakken
4. MacGyver eller Rex (klarer ikke helt å bestemme meg...)


Fire steder jeg har vært på ferie
1. Spania
2. Florida
3. Hafslo
4. Tyskland


Fire websider jeg besøker (nesten) hver dag
1. nrk.no
2. webmail på jobb
3. facebook og bloggene til venner og bekjente
4. tagesschau.de - tyske nyheter, forberedelse til outreach...


Fire steder jeg heller ville vært nå
1. Utendørs! Det er nemlig snø her!
2. I sengen min (helt ærlig - etter en lang dag skulle jeg gjerne vært der...)
3. Sammen med en god venninne og en kopp te
4. Hm... Her!


Fire ting jeg liker ved meg selv
1. Jeg er til å stole på
2. Jeg er nøyaktig
3. Øynene mine!
4. Evnen til å slappe av


Jeg tror jeg gjør som Anne Margrethe - lar utfordringen stå åpen for den som vil ta den. Så lenge folk ikke stjeler svara mine så... ;-)

Funderinger fra redet

I dag har jeg funnet ut at det er en ting jeg er veldig glad for. Nemlig at det ikke var meg som skapte verden. Det er vanskelig nok å organisere livet mitt. Tenk hvis jeg skulle organisert hele verden slik at den faktisk virket - feilfritt! For det var jo sånn det var i utgangspunktet... Gud, jeg er glad det ikke er meg som skal holde styr på verden.

Hvor kom egentlig det resonnementet fra? Vel, jeg bare slår fast at jeg ikke er feilfri. Det er ikke alltid jeg får ting til. Godt at Gud er tålmodig med meg i de små ansvarsområdene som er mine. Noen ganger er det forbasket vanskelig å la være å skulle gjøre alt. Da er det godt å minne seg selv på at Gud er Gud og ikke jeg. Det er jeg ihvertfall glad for.

En annen ting jeg er glad for er at jeg har gode venner jeg kan be sammen med. Og som kan be for meg. Det er et privilegium. I dag støtte jeg på en av disse vennene i kontorgangen. Jeg måtte stoppe opp, og min stressa hjerne landet såpass at det ikke var fullstendig kaos hos meg da jeg kom ned på kontoret mitt. Ting faller langsomt på plass for den turen jeg holder på å organisere sammen med en medstab. Og man lærer mye av å rote ting til og så måtte rydde opp i dem igjen. Det er da jeg er veldig glad for at Gud er tålmodig med meg - og at jeg støter på venner i gangen.

Fullført rom!

Vel, kanskje. Men jeg må jo si at jeg er fornøyd med tilværelsen på rommet mitt nå. Med god hjelp fra mamma for noen uker siden ser det nå sånn ut her etter at bokhyller endelig kom på plass og naboenes flyttelass forlot rommet... Før øverst, etter nederst.

Spesielt er jeg fornøyd med gardinene mine (fikk endelig oppfylt drømmen om blomstrete gardiner - med gule blomster!) og en sittekrok, så nå går det faktisk an å ha gjester her! Tusen takk til mamma og pappa for å velvillig dele noen overskuddsmøbler med meg, og mamma som hjalp meg med å få dette på plass!

OK da. Litt rot, kanskje. Men dette var kvelden før vi dro på villmarkstur med DTSen, så derfor... Ellers er livet veldig ålreit. Villmarksturen var forresten vellykka. Og ja, jeg sover faktisk i den senga med det stripete teppet. Helt innunder taket.

Det kommer seg

Nå er senga på plass! Bare se! (med blits denne gangen) Og litt mindre rot på gulvet...

Det nye ørneredet tar form

Litt kaos ennå, men jeg er ute av det gamle redet og på god vei inn i et nytt. Her mangler kleshengere og en fluesmekker (og faktisk også seng), men det kommer. 3dje etasje nr 314 er min nye adresse. Med to vinduer og egen brannstige er jeg meget priviligert!

Ørn i flyttemodus

Så måtte jeg se realiteten i øynene til slutt - jeg må flytte. Det går ikke an å bo i et flyttelass lenger. Ørneredet blir nå flyttet ca 50 meter lenger ned i veien, to etasjer opp. Det er fremdeles østvendt, men blir en god del større og får en litt annen utsikt - litt mer ovenfra, liksom. Det skulle jo passe bra for et ørnerede. Skjønt jeg er litt i tvil om hvorvidt en ekte ørn, hvis den kunne velge, hadde valgt utsikt over en parkeringsplass.

Jeg har i det siste lurt litt på hvorvidt fugler med høydeskrekk vil kunne fly. Grubleriene startet egentlig med at jeg hørte på Espen Linds siste singel "Scared of heights". Jeg liker sangen, men den fikk meg også til å tenke. Kan en fugl med høydeskrekk fly? Jeg kjente meg nemlig litt igjen - jeg liker å tenke før jeg snakker og se meg for før jeg hopper. Og noen ganger har jeg mental høydeskrekk - særlig før jeg kaster meg uti ting der jeg egentlig ikke har noe valg, men det bare må gjennomføres. Eller møtes. Face it, som vi sier når vi snakker utenlandsk her. Jeg er nemlig litt redd for å falle og slå meg. Fordi det kan gjøre vondt. Men som oftest går det jo bra... Selve flygingen trenger ikke være stort å skryte av, men jeg faller ikke.

En fugl med høydeskrekk har et problem. For høydeskrekken vil hindre det stakkars dyret i å gjøre det det ble født til - nemlig å fly. Stakkars den fuglen som blir sittende på bakken og drømme, fordi den ikke makter å gi slipp på frykten.

Ørnen driver hvitvasking

Jada. Det er helt sant. Jeg satte på en hvitvask etter min Tysklands-ekspedisjon, og gjett hva som faller ut av bukselommen på den nyvaskede buksa? En litt våt, nyvasket 5 Euro-seddel. Så da hang jeg den like godt opp på klessnora. Jeg er antakelig en av de få som våger å henge sedlene mine til tørk utendørs...

Hvordan vaske et rom/How to clean a room

Forrige uke

Så var jeg begynt på ferien, og her kommer noen bilder fra ting som har skjedd den siste uka:

Pappa fylte 50 her om dagen, og er nå i besittelse av et veldig fint instrument - en saksofon.

Vi har flyttet mamma og pappa litt mer ut av huset vårt, og det medfører litt rot. Slik så gangen vår ut i helga. Det er litt bedre i dag, men til gjengjeld er resten av huset i noe uorden. Det morsomste var da broder'n og jeg vasket et rom... Se videoen over.

Brev til Gud

Du Gud...? Det er meg. I kveld hadde vi tidenes beste kveld i Jubelhuset. Du var der, så du vet det. Jeg tenkte jeg bare skulle si takk. Takk for jentene mine. Takk for den velsignelsen de har vært for meg. Takk for at du har holdt oss sammen. Det er deg vi har å takke for alt. Du er så god mot meg som har latt meg få oppleve dette fellesskapet. Du visste at jeg trengte det i år... Jeg er glad for at du har oversikten. Jeg elsker deg.

Great is thy faithfulness

Great is thy faithfulness

Morning by morning new mercies I see

All I have needed your hand hath provided

Great is thy faithfulness, Lord, unto me

Ørnen er tilbake

Omsider er det blitt liv igjen på Ørnebloggen! Siden sist har jeg:

1. Vært på teamturer på kryss og tvers i Norge
   
2. Vært to måneder i Tanzania på outreach
3. Vært en tur i Sogn og Bergen og truffet igjen mange hyggelige folk
4. Nesten blitt ferdig med skolen... bare avgangsfest og opprydningsarbeid igjen!
5. Lest BT og funnet det fantastiske ordet "jubelværkvote" (hva nå det måtte bety)
6. Nytt sola (som vi har hatt i flere dager her nå) pluss gledet meg over jevnt, norsk striregn
7. Fått kontakt med fjerne slektninger i Junaiten
   
8. Prøvd å gjøre meg til venns med det faktum at en del av jubeljentene flytter i løpet av neste måned (nesten ferdig med det...)
9. Planlagt ferien min og kjøpt togbillett (og hadde senere en ikke så hyggelig drøm om at jeg ikke fikk billetten ut fra automaten...)
10. Syklet til butikken og nesten hele veien tilbake (litt stolt)
11. Prøvd å lage Oreo-kake - morgendagen vil vise om jeg har lykkes...
    

Ellers... Gratulerer Merete og Jostein med nytt hus!

Gleder meg til å få ferie...

Støv på hjernen

Eller - rettere sagt: støv på badet. Therese og jeg vasket badet grundig (forsinka julevask fra i fjor, se) og det var mildt sagt ganske støvete. Særlig bak dusjen. Vi flyttet den fordi varmluftslangen fra tørketrommelen hadde falt ut av røret som skal lede lufta ut av huset. Med det resultat at all fukt endte opp inne på badet når vi brukte tørketrommelen. Festlig.

Derfor måtte vi altså flytte dusjkabinettet for å få festet slangen igjen. Det var bare det at dusjkabinettet satt fast i noen rør. Derfor fikk vi det knapt 30 cm ut fra veggen. Vi tørket vekk støvet så godt vi kunne - det var ganske mye av det. Deretter ålte jeg meg inn mellom veggen og dusjen for å få festa det løse røret og plukke fram en boks med penger og en milo-flaske. Jeg burde vært slangemenneske.

Ellers går jeg nå en ny uke i møte... Håper denne team-uka blir bra.

Helg i Ørneredet

Jeg er blitt veldig flink til å ha helg. Det betyr at jeg ikke tar jobben med meg hjem. Helger trengs for å slappe av på. Det er iallefall min konklusjon.

Livet her går sin gang. Det er sporuker her, så vi har vært delt og folk er ute og reiser. Neste uke drar en del mennesker til Stavanger, mens jeg skal være her med de som ikke reiser. Vi skal finne på andre ting. Hva vi skal finne på, prøver jeg å planlegge sammen med Gud. Det er litt skummelt når jeg ikke har gjort det før - ikke på denne måten, ikke for så lenge, og ikke så alvorlig. Men det har gått bra så langt... Og Gud (samt sjefen min her) kaster meg ikke ut i ting jeg ikke er i stand til å klare med litt hjelp fra Ham (og andre). Det er godt å vite.

Jul i Ørneredet II

Bare litt bilder og sånt... Mer desember enn jul, da, men det er jo så...

Jul i Ørneredet I

I år tilbringer Ørnen jula på vingene. Etter et par dagers slaraffenliv hos broder'n nyter jeg nå resten av juleferien (som er slutt i morra) i en herlig blanding av snø, slaps og is i Indre Sogn.

Ebby og jeg gjorde Bergen utrygg noen dager her i forrige uke... For eksempel trasket vi gatelangs og spiste fiskekaker, kikket på pepperkakebyen og tok turen opp til... hvor ellers? Fløien. Ikke det beste været, men gøy å være turist i egen by allikevel.

Vi stablet bilen full av masse bagasje og tøffet nordover. Til stor julekonsert i kirka, der mamma og pappa var med og sang. Pappa sang solo. Da ble jeg stolt. Ellers har vi prøvd oss på isen, hatt julaften, spist kenyansk mat 1. juledag og vært på diverse besøk. Livet er ålreit og fredelig. I morra er det altså tilbake til Ørneredet - nyttårsfestival og mer til. Kanskje et innlegg med bare bilder når jeg kommer tilbake?

Gledelig jul, alle sammen!