Det var noen som banket på døra mi i dag morges. Jeg lurte først på om jeg hadde hørt riktig, der jeg lå utslått i mer eller mindre feberdøs og lurte på om jeg skulle stå opp nå eller senere. Men denne noen utenfor døra ga seg ikke... Så jeg krøp ut av senga, fant omslagsskjørtet mitt i skapet og dro en kam gjennom håret (man trenger ikke se verre ut enn man er), og åpnet. Der stod intet mindre enn tre jenter, som lurte på hvordan det gikk med meg.
Hadde de fått vite at jeg var syk? Ikke vet jeg. Men de tok seg bryet med å komme og spørre hvordan det gikk med meg da jeg ikke dukket opp der jeg skulle vært. Og be for meg. Og senere gjorde de sitt beste for å hjelpe meg ved å tilby seg å finne eller være erstattere for meg i de oppgavene jeg egentlig skulle hatt i dag. Hva var det du ba, Synnøve... at Gud skulle vise meg skatter? Det var ikke så veldig vanskelig... det stod tre av dere på dørstokken min...
Jeg er så velsigna som har sånne venner!
1 kommentar:
Å, godjentene! :)
Er du syk altså, Nina? Håper du er bedre nå!
Du skriver så mye bra på bloggen din. Veldig bra å lese! :)
Håper vi sees igjen om ikke så lenge!
Legg inn en kommentar